I fjor lærte vi mye – liker vi selv å tro iallefall. Blandt tingene var at det å kjøre på MotoGP bane var usannsynlig kult! Vi bestemte oss for å si ja om anledningen skulle dukke opp igjen. Det vi ikke lærte var viktigheten av forberedelser. Men gjett hva? Dag-Steinar ville ha oss med på tur igjen, denne var tilbudet racing på Brno! Vi sa ja, dreit å sjekke status på utstyr og dro på tur – og reisebrev er en selvfølge!
Pre-Avreise
Rett fra ACR dro Svein på det som skulle være en kort jobb i Nordsjøen. En planlagt jobb med hjemreise fredag 18 Juli. Perfekt! Da rekker han både banedagene på Rudskogen og Brno. Alt er i skjønneste orden, han pakker snippsekken og flyr ut. Men det går selvsagt aldri slik man tror…
- Fredag (planlagt hjemreisedag) kommer, men han er ikke ferdig med det han skal. Ny plan: Fly hjem mandag.
- Mandags-helikopter kansellert – pokker!
- Tirsdag morgen er neste sjans – men han får ikke plass på den flighten. Pokker igjen.
- Onsdag har han plass på helikopteret. Bra saker! Kansellert på grunn av lyn og torden på Sola – pokker!
- Torsdag settes det opp en ekstra avgang 22:45 – score!
Svein kommer seg i land natt til fredag, får 4 timer med hodet på puta på Sola Lufthavn og ankommer Rudskogen fredag kl 12. Klar som et egg og med poser under øya lignet han en som kom rett fra 1 uke på festivalfylla!
Terje på sin side brukte dagene Svein satt fast på sjøen til å stålsette seg på en tur alene til Brno. Mest av alt fryktet han fergeturen. Kiel-ferga…alene…
Som ikke alene på Kiel-ferga var nok – torsdag før avreise sendte han en råde ut av motorblokka på Rudskogen. Som de fleste som leser her sikkert vet, så er en motor med hull i (og forsåvidt en knakt råde) – en dårlig motor. Vel – gode råd er nå dyre, men heldigvis er det å bygge en motor også dyrt, og derfor har vi en reserve stående. Endelig får vi bruk for den! “Money well spent” som Svein pleier å si.
Terje bestemmer seg for å bytte motor på bana og fikk med Erik til Oslo for å hente reservemotoren. Erik er av en slik oppfatning at motorveien er en racingbane den også og tømte girkassa på golfen mot Oslo. Vi fikk hentet motoren på noe som mildt sagt er pers tur / retur Oslo – Rudskogen. Terje var klar for en dusj etterpå.
Motor ble byttet på torsdagen og var klar for test på fredag. Den nye motoren slura på clutchen og lakk fra vannpumpa. Clutchen ble byttet (suksess) og vannpumpa tettet (ikke suksess). Terje bestemte seg derfor å tette hele røret ut fra vannpumpa med silikon. Om dette funker får han ikke vite før på Brno.
Endelig klar for tur!
Reise og ankomst Brno Race Circuit
På tross av noen hick-ups før avreise gikk turen utmerket! 90 mil i ren trucker stil. Svein som truck-driver og Terje som kantine, “entertainer” og navigatør med for seine varslinger.
Mange lurer på hvorfor vi kjører ned? Det har i utgangspunktet to årsaker:
- Vi liker å sose – så hvorfor ikke gjøre det i en bil. Vi setter alltid pris på en tur og vi får tross alt sett mye og gjort lite. Perfekt!
- Dag-Steinar har fått kjøreforbud på Mercedes-vogntoget. Enten herper han dynamoen, en aksling på hengeren eller så åpner han opp for landsveisrøveri ved enhver anledning. Så det er ikke aktuelt at han blir tittelert som truck driver på disse turene.
Førsteinntrykket av Brno var enormt. Uten tvil det største baneanlegget vi har sett. Vi kan ikke annet enn omtale det som baneanleggenes Grand Canyon. Langt oppe i fjellet, helt avsides og vannvittig kupert. Vi fikk gått oss en tur ned til T10 som er bunn av den berømte “Horsepower hill”. Fra bunn og til topp her er det 73 høydemeter! Men vi skal komme tilbake til gjennomgang av banen. Men det er ingen tvil om at vi har noen kule dager i vente nå. Terje krysser fingra for at sykkelen ikke lekker.
Å jo, en digresjon som er verdt å nevne. Svein og Terje har kjøpt seg en ny Triumph på vei ned. Så nå venter enda en tur til Imatra for å hente nok en Triumph! Hva er bedre enn to Triumpher? Tre! Nå vi er gira!
Turist i Brno
For de som følger med på oss har etterhvert skjønt at camping er en del av racing-hverdagen vår. Brno var ingen unntak. Vi kom som vanlig halvannen dag før kjøring og den tiden ble i all hovedsak brukt på å lete etter alt som kunne minne om jernbane, enten i form av fysisk glaning eller museum.
Vi fant et modelljernbanemuseum, men de var egentlig ikke så interessert i turister så etter litt forhandling på Tjekkisk endte vi opp på gata igjen. Forsøkene på lære Tjsekkisk på youtube hadde feilet og selvtilliten vår ble jekka ned.
Til slutt endte vi opp med å erstatte jernabane med kirkebesøk. En gigantisk kirke (bare se bilde for dimensjoner) med tilgang til kirketårn 81m over bakken. Vi må innrømme at dette var drit kult! Men Brno kunne også by på kunstindustri museum og her gikk det med mye tid. Man blir imponert over hva som går an å lage ass! Dette ga litt inspirasjon til hva man kan drive med når racing karrieren er over…som om det kommer til å skje.
Og hvis man lurer på hva man spiser i Brno? Suppe! Dag-Steinar vil påstå biff, men her forblir vi nok uenig.
Brno – Dag 1
Arrangør på denne turen var Speer Racing og opplegget var veldig enkelt å greit. Innsjekk gikk veldig fint og som fører var det lett å føle seg velkommen. Tyskere har ting på stell!
Pitboks var klar og vi flyttet rett inn. Selve depotet og anlegget kan ikke sammenliknes med Red Bull Ring, men for oss med dårlig rygg og artrose var det veldig folkelig! Litt mindre pit boks, like mye hygge!
Som vanlig hadde Dag-Steinar satt oss i raskeste gruppe, men dette ble egentlig ikke et problem. Det viser seg at dette er en utmerket 600 bane! Mange svinger og få lange sletter, perfekt!
Som en kjapp oppsummering av dag 1 kan vi avsløre at det ble mye skruing, men også mye kjøring. Slå den!
Terje, som nevnt tidligere, var på en slags sykkel-lotto på denne turen og det var knyttet stor spenning til når sykkelen skulle varmes opp første gang. Kom den til å lekke?
Selvsagt lakk den! Ny runde med tetting. Vi fant en løsning på å tette vannrøret med litt gjengeteip og det så tilsynelatende bra ut ved første oppvarming. Ingen lekkasje! Vi forsøkte en runde på bana, rett ut – rett inn. Den lakk…pokker! Da var det fram med mer silikonpakning og silikonere hele blokka. Siden dette må herde i 24 timer ble det doble pass på sykkelen til Svein. Svein i raskeste gruppa, Terje i mellom-gruppa. Ikke optimalt, men vi skulle jo bare sose for å lære oss bana uansett.
Svein endte opp med raskeste rundetid på 2:12 og Terje på 2:13 etter fredagen. Vår legende og mentor som tjuvtrena på denne bana for “et par år siden” tikka inn 2:09.
Hvordan var førsteinntrykket av Brno?
Vel…Allerede gjennom T1 og ut mot T2 skjønner man virkelig at dette er en fet bane! For det første er bana så brei at du trenger kart bare for å krysse den! Den nylagte asfalten var så sinnsykt smooth! Aner ikke hvordan det er å kjøre på silke men vi tør påstå at det var det vi gjorde! Høydeforskjeller vi ikke har oppleved makan til og en flyt som ikke kan forklares. Shit, dette var noe å se fram til!
T1 – T3
På 600 kommer man på ca turtallsperra i 6. gir inn i T1 og går ned til 4. gir. Her kan man kjøre uendelig fort. T1 er sinnsykt lang og utgangshastigheten er høy! Flikk-over til en slak T2 hvor man går opp 5. gir sier litt om hastigheten ut her. Fytti så fett! Ny slette med 6. gir før man går inn i T3
T3-T4
Banens høyeste punkt befinner seg her og man blir lurt av begge svingene. Det er en venstre-høyre sjikane og man tror de er 90 gradere, burde være enkelt, men neida. De lurer deg til å tro at du skal gå inn seint også bommer man hver gang. Svingene er lange og du har stor fart og “flyt” her.
T4-T6
Herfra går det nedover. Mye! Ut av T4 må man være tidlig på gass for nå stuper du ned en bakke, opp til 5. gir og ca 220km/t før du skal inn i T5. En litt off-camber, tilsynelatende 90 grader, men mye mer enn det ja! På tide å bomme litt her også, runde på runde. Blandt de vanskligste svingene på bana å treffe riktig på! Endelig gjennom T5 venter en liten slette før man skal inn i T6 som da er litt under 90 grader og lettere og håndtere. Drit kul sving med mye fart!
T6 – T9
Sinnsykt fett parti, men sinnsykt vanskelig! Inngang på T7 var umulig forstå. Den er nesten 180 grader, men hverken hårnål eller lang. Stikkordet var fart ut av sving, så denne svingen var teknisk vanskelig. En litt lengre slette før man går inn i T8 som er en ny 90 grader…kødda, denne er også litt mer enn 90. Pokker! Også en vanskelig sving hvor du må klare å komme fort ut for å få med fart inn i T9. Man har så lyst til å kjøre fort mellom T8 og T9, men desto treigere vi kjørte her dest raskere ble rundetiden. T9 – en ny 90 grader..haha. Dere begynner å skjønne greia. Denne var selvsagt mer enn 90 og da bommes det.
Denne banen ga oss ny læring i hvor mye utgangshastighet har å si og at dette faktisk er nødt til å gå på bekostning av inngangshastighet.
T9 – T10
Ut av T9 er det flatt jern i bratt nedoverbakke, opp til 5. gir før man stuper inn i en helt flat T10 som er nesten 180 grader. Vi er ikke vant til å kjøre på så breie baner så en gjenganger er at vi er alt for sene på gass ut av sving. Her måtte vi lære oss å jobbe mot dette innstinktet og trene på å gå tidlig på gass. Siden vi ikke er så flinke, kan vi trygt si at vi ikke klarer å gå for tidlig på gass. Med andre ord: masse margin!
Og herfra kommer starten på den berømte “Horsepower hill!
T11 – T13
Her begynner det å bli bratt! T11-T12 kan sammenliknes med T12 og T13 på KNA, en sjikane i oppoverbakke. På Brno er det to 90 gradere (faktisk 90!) og utgangen av T12 er helt essensiell. Her ser du absolutt ingenting annet enn en vegg av en bakke! Det er vanskelig å beskrive, men det er nesten 70 høydemeter opp her på ca 1 km. Så ja…Inn i T13 ser du ingenting, men man er i 5. gir så det går fort! Dette er en sving hvor man må gå sent inn og ha med mye fart.
T13-14
Siste av 4 sjikaner på bana. Gjennom T13 må det lades mye fart og man må gå inn i T14 med MYE selvtillitt! Det er en sving med slak utgang, laget for å lade fart. Bakhjulet spinner ut av svingen og du må være bestemt for å få farten ut på sletta. Helt tullete fett!
Det var bana – veldig teknisk og sinnsykt kul! Vi skal definitvt tilbake, vi begge har noe uoppgjort her!
Brno – Dag 2
Kommer sykkelen til Terje til å lekke idag? Første oppvarming, ingen lekkasje! Yes! Klar for test på bana. Rett ut – Rett inn. Ingen lekkasje!! Skriking og jubel, nå blir det racing!
Endelig fikk vi begge kjørt i samme pass og hele dagen ble brukt til å lære seg flyten. Fristelsen for å kjøre fort var selvsagt der, men vi begge var nødt til å innse at dette er en bane hvor du må bruke tid for å faktisk lære svinger og referanser før du kan kjøre fort. Og desto mer vi trente på dette, desto kulere ble bana. Så sinnsykt kul! Men den får oss også til å innse hvor lite erfarne vi faktisk er som førere og at vi trenger mange flere runder for å mestre bana.
Passet etter lunsj sa sykkelen til Svein ka-boom inn i T3. Motor kaputt. På grunn av en annen ulykke på bana var plukkebil opptatt så Svein måtte trille sykkelen til pitboks fra T3. For de som ikke har vært her så kan vi si at dette er et stykke, men heller ikke et problem! Med Terje sitt motorhavari friskt i minne valgte vi en forsiktig fremgangsmåte i feilsøkingen.
Det så allerede ut som en binge rundt Triumphene og nå skulle det bli mer. Sykkelen til Svein ble strippet ned for å feilsøke. Påstanden fra Svein var at oljelampa hadde tent så han stoppa den. Her lukta det full skjærings i den pålitelige britiske oljeslukende Triumph-motoren. Vi fjernet tennplugger og forsøkte å dra bakhjulet rundt, ikke noe problem, med andre ord var ingenting låst. Bra!
Etter en del frem og tilbake endte vi opp med å tørre å dra motoren rundt på starteren, heller ingen problem. Ok, nå kom hjerterytmen gradvis tilbake til normal gange. Dette luktet mer elektrisk enn motor (vi har allerede brukt opp en). Etter en lang stund kom vi frem til at kill switchen han var ødelagt og det hele ble en slags falsk alarm med enkel fiks! To stk jævlig fornøyde eiere av fortsatt pålitelige Triumph-sykler!
Det ble en sinnsykt bra dag som glir rett inn i minneboka! Herrgud så fett!
Brno – Dag 3
Morgenen startet med regn som også betydde en ekstra kaffekopp om morgenen. Ingen stressing opp til bana. Gleden var stor da vi kom opp til bana, sola titta frem og det gjorde jaggu Pol Espargaro også!
Vi møtte på han i pit lane og da er et bilde obligatorisk. Hvordan er det å møte en MotoGP fører? Er de lei sånne som oss som blir star-struck og bare vil klenge seg på for et bilde? – Ja sikkert, men han stilte sporty opp og jattet med da vi ville fortelle om hvor god kontroll vi har på bana og hvordan Triumph lager de beste motorene i verden. Som om turen ikke var bra nok fra før liksom!
Pol var helt enig i påstanden om kvaliteten på Triumph motorene og takket for alle tips til sporvalg
Vel i dag var det race, og vi hadde kvalet inn på P2 (Svein) og P4 (Terje). Løpet hadde rullende start, noe vi aldri har prøvd før. P3 rakk ikke starten noe som betydde at Terje startet som P3. Konseptet funka bra og var veldig udramatisk. Svein tura fort av gårde mens Terje hang på som en klegg! Desverre på runde 3 begynte clutchen til Terje og slure. Terje hadde da opparbeidet en 5 sekunders luke til P4, men måtte bryte.
Mitja Borgelt (P1) som møtte opp på lørdag og hadde minimalt med trening viste hvordan man virkelig skulle kjøre på Brno og stakk av med seieren 33 sekunder foran Svein. Vi er takknemmelige for å få se hva en anstendig 600-tid kan være, vi har litt å strekke oss etter! Svein endte dermed på P2, 35 sek foran P3, det er alltid kult med pall og pokkis selv om løpet i seg selv ikke var så spennende.
Dagen ble avsluttet med 50 minutter open-pit hvor alle, untatt Svein og Dag-Steinar kjørte ut på bana. Sistenevnte var mildt sagt nervøs da han så alle “barna” kjøre ut kjøre ut med full tenning, Ketil med depotstøtta fortsatt hengende på ned pitlane (vi fikk den av før han var på bana) og Laukli med fullada Insta360. Det roet seg ikke da det kom en regnskur i T1 med alle på full fres bortover sletta. Da sto Dag-Steinar som en hønemor og telte minutter, og en etter en kom alle deltagerene seg på uforklarig vis tilbake for egen maskin. Vi skulle gjerne hatt en pulsmåler på Dag-Steinar som under denne seansen ble observert google “mann 56 år makspuls”.
Og når vi snakker om legenden Dag-Steinar Sundby: Han kjørte en mini-dekkstest på turen. På siste dag så satte han på Bridgestone, kalibrerte om Ducatien (noe Bluetooth-greier involvert, veldig high-tech), og banka inn en 2:08-runde. Dyktig kar og teknisk kyndig! Han har gjort seg fortjent til turens 4. biff på Restaurant Buffalo.
Enda en kul dag over på Brno, men det betydde også slutten for denne Brno turen. Her skulle vi virkelig ha hatt flere dager, så hit har vi bestemt oss for å dra tilbake! Det oppfordrer vi alle som kan til å bli med på også! Dette var rett og slett en dritkul bane og ikke minst en perfekt sommerferie!
Vi takker Sundby Racing for enda en mulighet for å kjøre racing på MotoGP-bane og vi gleder oss allerede til neste gang!
En siste stopp på hotell før Kiel-ferga. Fytti for en tur! Vi er heldige <3
